Den kliniske vurderingen ved logoped utløser tiltak i samsvar med svelgefunksjonen tilpasset den enkelte pasient.
Eksempler på tiltak er:
- tilpasning av kosten.
- trening og stimulering av svelgefunksjonen.
- sondeernæring.
Dersom det er mulig gjennomføres tilleggsundersøkelser med enten videofluroskopi, ØNH undersøkelse eller svelgerøngten.
Informasjon om logopedenes arbeid med dysfagi
Logopeder får henvist pasienter ved mistanke om spise- og svelgevansker. Dette er gjerne etter at annet personell har gjennomført en svelgetest og funnet ut at pasientens spise- og svelgefunksjon ikke er som den skal.
Klinisk vurdering som gjennomføres av logoped innebærer kartlegging av pasientens spise- og svelgefunksjon.
- Det tas først en oralmotorisk screening, så en svelgetest. Til slutt gjøres en måltidsobservasjon dersom dette er gjennomførbart.
- Videre gis det råd og veiledning til pasient, personell, og eventuelt pårørende. Dette kan være angående hvilke matkonsistenser pasienten kan spise, eller om pasienten ikke kan spise eller drikke i det hele tatt (dvs. 0 pr os).
- For å kunne svelge bedre og tryggere hjelper det i mange tilfeller med trening. Logopeden kan veilede i ulike øvelser for å:
- trene og stimulere svelgerefleks og muskulatur i munn og svelg
- trene aktuelle muskler
- hjelpe pasienten med å innøve svelgeteknikker.
- Det finnes mange ulike øvelser for å styrke muskulatur i munn og svelg. For noen pasienter kan den beste øvelsen være nettopp å svelge, men da med rett konsistens og mengde. Dette vurderes av en logoped ut ifra hvilke spise- og svelgevansker pasienten har.
- Arbeidet med pasienten gjennomføres flere ganger daglig ved behov. Når pasienten skrives ut av sykehus/rehabilitering videreføres denne treningen til lokal logoped i samråd med behandler.